Leir for de uten høydeskrekk

Sommerens høydepunkt, kanskje til og med årest høydepunkt for noen er gjennomført. 
Drøbakspeiderne dro til vakre Åndalsnes med sine høye tinder og sitt skiftende vær. I Åndalsnes har det vært landsleir flere ganger tidligere, men denne gangen var det på gruppeleir.

Av Mikkel Rev
 
Torsdag kveld før leiren var bilen med utstyr ferdig pakket, og Kermit, Victoria og Mikkel Rev satte kursen mot Åndalsnes. Vi kom frem tidlig på morgen fredag og fikk kjøre under Trollveggen i soloppgang. Etter ankomst fikk vi opp et telt hvor vi fikk noen få timer med søvn før vi gjorde oss klare for å ta i mot speiderne som kom med toget senere på dagen. 
 
Lykkelige speidere kom løpende ut av toget og fikk kastet fra seg sekker og greier før middagen ble servert på "Mamma Rosa", en av to restauranter i Åndalsnes. Etter middag gikk speiderne til leirområdet på militærleiren Setnesmoen, som lå 30-40 min unna sentrum. Militærleiren er kjent fra kompani Lauritzen. Ila kvelden var det meste av telt satt opp, og etter et lite åpningsleirbål var det klart for leggetid. 
 
Lørdagen ble brukt til å gjøre leirområdet ferdig, med flaggstang, "kjøkken"-fettfelle, vannstasjon og å bli kjent med området. 
Området var stort og flatt, med muligheter for sendeplate-spill, kubb, volleyball og mye mer. 
Ved til bålet og vann ble hentet med tralle på en gård/campingplass like ved, og maten måtte hentes og bringes tilbake til en butikk som gå 15-20min unna. Dette var oppgaver som gikk på rundgang og ble løst av speiderne. 
 
Søndag var det endelig klart for det første møte med "Vestlandet" og tindene, nemlig Via ferata. Dette er italiensk og betyr jernvei eller jernsti. Det er stegtrinn og håndtak som et boltet fast i fjellet med et sikringswire, som går hele lengden på løypa.
Speiderne fikk en intro med guidene, prøve utsyr og fikk opplæring før vi satte i gang. Fjellet var tidvis veldig bratt og de fleste kjente nok på høyden til tider. I løpet av kort tid var flere hundre meter over bakken med bare fjellvegg og sikringsutsyr som holdt oss fast. 
 
Mandag var nok et møte med tindene på Vestlandet. Hjemme i Drøbak har vi Håøya på 229moh, men det er bare en liten kolle sammenlignet med Romsdalstindene. 
Dagens mål var Rampestreken, et nydelig utsiktspunkt som ser ut som et stupebrett høy oppe i et fjell. Alle kom seg opp, mange valgte å gå videre å nå helt til topps av fjellet, det Eggen restaurant ligger og noen kjøpe kanskje en is og nøt utsikten. 
 
Tirsdag og onsdag var det tid for haik. Patruljene ble sendt i hver sin reting med kart og kompass og alt de trengte. Alle fant fine steder å sove, og nyte litt alenetid uten masete ledere og påvirkning fra voksne. Roverne var også med og fikk den mest krevende ruta. Når de endelig kom frem var det ikke bare bratt, men det var også mye maur uten at det satte en stopper for opplevelsen. 
 
Torsdag var det klart for Åndalsnes rundt og rebusløp/quiz. 
Patruljeførerne fikk utlevert en stabel med spørsmål og ble sendt ut for å finne svar med sine patruljer. Ferden bar bla. via en strand, tindesenteret, rådhuset, butikker og "severdigheter".
 
Fredag var det OL, hviledag og oppsamlingsheat. 
Patruljene konkurerte i presisjons-frisbee, taktikk, styrke og sprett. 
Førerpatruljen hadde planmøte med lederne, patruljeførere hadde møter og vi klargjore oppgaver for nedrigg dagen etterpå. 
Til middag hadde vi taco og et varmt leirbål, med gjester i form av lokale speidere kom innom og bidro med felleskap og en morsom ny leirbålsaktivitet. 
 
Lørdag var siste dag. Da var det bare å rive telt, fjerne alle spor og pakke alt av utstyr. 
Henger ble pakket og speiderne var klare for avreise på skremmende kort tid.
Det ble en liten avsluting på leir området før speidere gikk i retning toget, og bilen satte kurs mot Drøbak. 
 
Takk for en fantastisk leir. 
(Kanskje det flotteste stedet å ha leir)

Se bildene her!

Forrige
Forrige

Kanotur helt på grensen

Neste
Neste

Snøhulekurs