Mer om utstyr

I denne oversikten nevnes kun personlig turutstyr som er nødvendig eller kjekt å ha. Alt annet, som f.eks øks, sag, telt, kokeutstyr osv har speidergruppa felles, og er ikke nødvendig for den enkelte å skaffe seg for å delta på speiderturer. Dersom du er ivrig friluftsmenneske også utenom speider'n, er det mye annet som er nødvendig. Men det tar vi altså ikke med her.

Valg av sekk

Sekk
Ingen sekk er god til absolutt alt. Men klarer du å bestemme deg for hva sekken skal brukes til, har du tatt et langt steg mot et hyggelig bekjentskap. Pass også på å finne en sekk som passer kroppen din og som føles komfortabel. Brukte sekker er helt OK, men følg gjerne retningslinjene her uansett.
Den første sekken man skal bruke som småspeider i Flokken trenger ikke å være mer enn 45-50 liter. Når du blir troppsspeider, og har vokst, kommer behovet for en større sekk, og kroppen er bedre egnet til å bære større og tyngre. Da vil en på 70-90 liter være mer egnet. I roveralder bør sekken ikke være mindre enn 80-90 liter. Uansett alder må sekken være tilpasset både rygg og den bruken den er tiltenkt.

Valg av sekk

Prøv sekken først! Ikke kjøp sekk uten å ha prøvd den på egen rygg med tyngde i. Du bør prøve sekkene med den tyngden som er aktuell til din bruk. Sørg også for å få hjelp til å få den tilpasset og få en skikkelig forklaring på hvordan de forskjellige detaljene fungerer før du kjøper.
Tenk komfort. Prøv deg frem til et bæresystem som har riktig lengde, sitter godt og holder sekken stabil på ryggen. Husk at riktig tilpasset sekk kan bety mye for trivselen underveis, og at du skal ha sekken i mange år.
Bedre stor enn liten, men dette kommer an på kroppsstørrelse og rygglengden din. En stor sekk kan komprimeres, en liten sekk kan sjelden gjøres større. Husk at mange sekker har hevbart lokk eller ekspanderende sidelommer som gjør kapasiteten større.
Vekt er ikke alt. Den letteste sekken er ikke alltid det beste kjøpet. Grovt sagt står avveiingen ofte mellom komfort og vekt. Det er bærekomforten som er viktigst for hvor god sekken er i bruk. En lett sekk er dessuten laget i spinklere materialer enn en tyngre sekk og er ikke like slitesterk, men sekkene mer enn solide nok for folk flest.
Gap ikke for høyt. Hvor mange festepunkter har du egentlig behov for? Flere festepunkter, remmer og lommer gir kanskje større muligheter, men dersom du ikke har bruk for dem er de mer til irritasjon enn til nytte. Åpne lommer og strammereimer i sidene eller bak er nyttig sammen med inn- og utvendig lomme i lokket. En baklomme og noen fester kommer godt med, flere detaljer er unødig til vanlig turbruk.
Sjekk detaljene. Sekkene er ofte sydd i solid stoff, men detaljer som spenner, glidelås og sømmer kan være et problem. Tenk brukervennlighet og holdbarhet.

Hva slags rygglengde?
Sekkene er laget for å passe til en viss rygglengde. Den varierer med personlengden, og man kan ha lenger eller kortere rygg enn gjennomsnittet. For mange kvinner passer mellomlengden hvis sekken lages i tre rygglengder. Andre trenger den lengste rygglengden, om sekken bare lages i to rygglengder. Sekkene har enten fast rygglengde eller regulerbar rygg. Ved fast rygglengde består tilpasningen i å justere toppstrammerne og de andre reimene riktig. Hvis sekken har regulerbar rygg, flyttes skulderreimene opp og ned, gjerne i hakk. Da må man først finne riktig hakk før man justerer reimene. En slik rygg kan i utgangspunktet tilpasses flere personer, men den er tyngre og dyrere og ikke bedre å bære enn en sekk med fastrygg. Nederste og øverste reguleringshakket gir ofte en dårlig tilpasset sekk.

Kvinne- eller mannsekk?
I tillegg til kortere rygglengde har damemodellene gjerne egen form på hoftebelte og skulderreimer. Beltet er oftest mer skrådd utover, slik at det er smalere øverst og breiere nederst enn på herremodellene. Skulderreimene har oftest kortere og smalere polstringer og går nærmere halsen for å passe smalere skuldre. De er kraftigere svingt for å unngå å klemme på brystene. For lengre og kraftigere kvinner kan det hende at herremodellen eller de lengre ryggene passer best. Vi anbefaler derfor at man prøver begge deler. Korte menn kan finne at damemodeller passer bedre enn herremodeller.

Anatomisk eller pakkramme?
Dette er en smakssak og avhenger av bruken.
Anatomisk sekk kjennetegnes av mulighet for individuell tilpasning til brukerens rygg. Den sitter tettere mot ryggen, noe som gir høyere stabilitet og komfort, men stiller høyere krav til riktig pakking. Viktig at alt pakkes tett og stabilt da pakkingen utgjør en del av stivheten i sekken.
Pakkrammesekk stiller mindre krav til pakking av sekken. Konstruksjonen er så stiv at den er mer egnet til bæring av svært tunge bører. Enkelte konstruksjoner kan virke stive på ryggen og hindrer bevegelsesmønsteret.

Valg av sovepose

Utvalget av soveposer er veldig stort. Det aller viktigste når du skal kjøpe sovepose er for det første at den er tilpasset den temperaturen den er tiltenkt brukt i. Såkalte 3-sesongsposer dekker vanligvis behovene for vår, sommer og høst hvis det ikke er altfor kaldt, og holder til normal speiderbruk. De fleste poser har glidekås i siden som gjør det mulig å regulere temperatur på de varmeste sommernettene.
Soveposen må også være passe romslig. Vær klar over at bredde på posen ikke alltid oppgis, så det er lurt å prøve posen. Blir den for stor, er det større volum som må varmes opp. Blir den for smal, blir det ubehagelig å ligge oppi fordi du ikke klarer å finne en bra liggestilling. For småspeidere og speidere er bredde sjelden noe problem. Men ikke kjøp for kort sovepose. Hvis den blir for lang, er det mulig å snurpe den igjen med en taustump eller reim nedenfor der beina er slik at oppvarmingsvolumet blir mindre.

et er også lurt å sjekke stoffet inni posen. Vanligvis er dette ikke noe problem, men ikke alle liker den glatteste varianten.
Vi anbefaler at hver speider har en EGEN sovepose, og sovepose er egentlig det eneste utstyr speideren bør kjøpe nytt. På gamle soveposer vet du ikke isolasjonsevnen annet enn at temperaturgrensen ikke lenger er det som er oppgitt, og av hygieneårsaker bør ikke flere familiemedlemmer dele samme pose.
Husk at i en god sovepose skal du ikke ha på annet enn truse. Klær hindrer soveposen å gjøre jobben sin - nemlig å bruke din kroppsvarme til å varme opp posen som igjen gir deg varme! Hvis soveposen begynner å bli gammel og slitt, eller at du nærmer deg komfortgrensen, skal du kun ha på tynn ulltrøye som lufter godt. Bomullsklær er uansett uegnet i soveposer! Bruk heller ikke soveposen til å oppbevare klær du skal ha på neste dag - spesielt ikke hvis klærne er fuktige. Klær uten kropp inni trekker også masse varme.

Dun eller fiber?
Det er to hovedtyper stoff i soveposer - dun og fiber. Dunposer er vanligvis noe lettere i forhold til størrelse og isolasjonsevne, lar seg lettere komprimere og har noe lenger levetid. Ulempen er at dunposer kan "klumpe seg", særlig hvis den blir våt, og de er noe dyrere. Hvis man har allergi, skal man ikke velge dunpose, og man skal også tenke på at det kan være allergikere blant de andre speiderne. Kunstfiberposer egner seg bedre i fuktige omgivelser, f.eks i snøen, er rimeligere og allergivennlige.

Merking
Det er laget en felles standard for å se på isolasjonsevne.
T-comfort angir gjennomsnittlig temperaturgrense for behagelig søvn for en kvinne (kvinner er ofte litt mer frysepinner enn menn...)
T-lim angir gjennomsnittlig temperaturgrense for behagelig søvn for en mann
T-ext angir grensen for mulig farlig nedkjøling etter 6 timer kan oppstå for en kvinne
T-max angir øvre temperaturgrense for komfortabel søvn
Temperaturgrensene er kun veiledende fordi hver speider har ulik "frysegrense". Det er T-lim/T-comfort som er mest interessant for speiderbruk.
Generelt bør man ha "noe å gå på" i forhold til den bruken posen er tiltenkt. Vi pleier å anbefale komfortgrense på ca -10 grader. Da kan den brukes til det meste, unntatt å sove ute på kalde vinterdager, men snøhule går fint. Husk at temperaturgrensen for din sovepose vil avta med alder og bruk.

Andre tips
Glidelåskvalitet varierer veldig på soveposer. Det er derfor lurt å velge en pose med en solid glidelås. Det er kjipt når denne ryker selv om posen er ganske ny. Glidelåser fra YKK og Opti funker bra. Om glidelåsen er på høyre eller venstre side av posen spiller ingen rolle.
Ellers er det mulig å få soveposer med både innebygd oppbevaringslomme, hodepute og vanntett stoff i fotenden (det hender man glir av underlaget...).

Oppbevaring
Når posen ikke er i bruk, er det beste at den får henge fritt. Mange har ikke plass til dette, og da bør posen være stappet (ikke rullet) inni soveposetrekket og kompresjonsreimer skal ikke være strammet. Dette er fordi dun og fiber i en stappet sovepose holder isolasjonen bedre. Når den rulles ligger dun og fiber samme vei og vil over tid tape isolasjonsevne.

Helsports tips til vedlikehold av sovepose (ekstern link)

Liggeunderlag
Valg av liggeunderlag er ofte en vurdering mellom vekt, pris og grad av komfort og varme. Alle har fordeler og ulemper, det viktigste er å finne det liggeunderlaget som best møter dine behov.
Liggeunderlag kan deles inn i to kategorier:

Liggeunderlag med lukket celleskum
Oppblåsbare liggeunderlag: uten fyll, med åpent celleskum, med syntetisk fyll eller med dun

I speidersammenheng anbefaler vi ikke oppblåsbare da bruken kan være tøff, og det ofte brukes som sitteunderlag ved leirbål o.l. Men det er viktig at underlaget isolerer godt (ikke er for tynt), og at overflaten helst ikke er så glatt at soveposen glir av. Pass også på at lengden er tilpasset lengden på soveposen - ikke kortere enn soveposen! Mammut/ajungilak "Bamse" er et veldig bra liggeunderlag til speiderbruk som heller ikke koster all verden.

Bekledning

Det er lett å gå seg vill i jungelen av turklær, utstyr og produkter som lover gull og grønne skoger.
Husk at du ikke nødvendigvis trenger å kjøpe det nyeste og dyreste utstyret for å dra på tur. Det viktigste er at du selv finner ut hvilket behov du har og hva du skal bruke klærne og utstyret til.
Generelt lever vi etter mottoet ULL ER GULL - ALT ANNET ER TULL. Dette gjelder for klær du har inn mot kroppen og på toppen. Flere tynne lag et bedre enn ett tykt. Er du ute om vinteren er det bedre å kle på seg ullundertøy, gjerne i flere lag hvis det er kaldt, og dekke til med en form for jakke og bukse. Noe spesifikke retningslinjer når det gjelder bukse og klær har vi ikke utover at inneklær bør holde seg inne. Joggebukse er IKKE turklær. Velg heller ikke det dyreste da barn sliter klær fort, og det lett kan komme gnister fra bål som svir hull.

Sko
Valg av fottøy kommer an på turen. Gummistøvler er lite egnet til vanlige turer i skog og mark, men kan være greit på sommerleire. Til vanlig gåtur på vår/sommer/høst vil et par solide tursko være best - helst litt høye slik at gjørme og vann ikke så lett skvetter oppi skoen. De bør være noe vannresistente, men vanntette er heller ikke så bra. Da blir man lettere svett på beina, som igjen lett skaper gnagsår. Husk ullsokker, de suger fukt, holder varmen og bevarer beina bedre til alle årsider, særlig vår, høst og vinter.
Eller henviser vi til våre pakkelister for den aktuelle tur og årstid.

Annet nødvendig utstyr

Kompass
Det er mange typer kompass på markedet. Til speiderbruk er det ikke nødvendig med noe fancy og dyrt, men det kan være en fordel at kompasset ikke er av den aller minste typen. Da kan det være litt vanskelig å ta ut kompasskurs. Uansett - det aller viktigste er at du vet hvordan det brukes!

Kniv
Kniv er et must for en speider.
Det beste valget er en normal tollekniv, gjerne med en liten parerbeskytter så ikke fingrene glir inn på eggen så man skjærer seg. Jo mindre rutinert man er med kniv, jo mindre bør kniven være, men stort nok skjefte til at hele hånden får plass - og man får et godt grep.
"Speiderkniven" er kniver med innpreget guttespeider eller pikespeider på sliren. Disse er billige, men egner seg best for de minste speiderne (småspeiderne). For troppsspeidere og oppover bør man velge noe bedre. De beste tolleknivene er faktisk de billigste - de som selges til håndtverkere med plastskjefte og plastslire. Alternativt, kjøp en "normal" tollekniv med treskjefte og lærslire, men sky de fancy variantene som pesten.

Bruk av kniv kan du lese om her

En "leatherman" eller tilsvarende multiverktøy kan også være greit, men selve kniven på disse disse egner seg sjelden til noe, særlig ikke spikking. Samekniver er ikke for nybegynnere og kniver av typen "Rambo" vil vi ikke se!
Oppbevar kniven tørt, selv om du skulle kjøpt en som er "rustfri" også rustfrie vil ruste om forholdene ligger tilrette for det. Skulle du få rust på kniven, finn frem finest mulig stålull uten såpe, og syrefri vaselin. Puss vekk rusten med stålullen og bruk vaselinen som pussemiddel under jobben. Puss kniven godt inn med vaselin etterpå, og tørk den så vekk.
Aldri stikk eller kast kniven i bakken - eggen blir ødelagt, og du må slipe den igjen. Ikke bruk kniven i et bål eller glør - herdingen går ut av stålet, og det blir umulig å holde kniven skarp. Når kniven blir sløv, må den slipes, og da må du få en som kan det til å lære deg.

Turbestikk
Det finnes mange ulike typer turbestikk, men som minimum skal man ha kniv, skje og gaffel samt kopp og tallerken. Om man vil ha tallerken og kopp av plast eller tre er en smakssak, men ikke velg poselen eller glass. Mange selger turbestikksett. Det er lurt for da er delene tilpasset og utgjør lite volum, og du får samlet alt.

“Gadgets” (kjekt å ha)

Det finnes tusenvis av kjekt-å-ha-ting ("gadgets") som kan gjøre turen enda morsommere. Her nevner vi noen få.
Har du flere gode tips, så send en e-post til webmaster@drobakspeiderne.no

Eggholder
En eggholder er glimrende når du vil ha med egg på tur. Seks små og middels store egg får plass, og de står støtt oppi holderen så de ikke knuser selv om du bærer den i sekken.

Kartmappe
Kartmappe er lurt å ha, men pass på å kjøpe en som tåler kulde. Det finnes mange ulike typer. Noen er helt gjennomsiktige, andre er stoffbelagt på baksiden og har kanskje eget rom for kompass.

Vanntette pakksekker
Vanntett pakksekk fåes i ulike størrelser. Disse er særlig egnet på kanoturer, men de mindre størrelsene passer flott i sekken og hindrer vanninntrengning selv om sekken suger inn vann. Selv soveposen kan du få plass til i de større størrelsene.

Grillpinne
Hvis du ikke gidder å spikke pølsespidd på hver eneste tur, kan en slik være glimrende. Uttrekkbar, lett og tar liten plass

Tennstål
Med en slik i sekken har du alltid fyr, selv om været er vått. Krever litt trening, men du går aldri tom for fyr.

Myggnetting til sovepose
På sommer og tidlig høst kan myggen være irriterende når du skal sove. En myggnetting kan du tre over den øverste delen av soveposen. Den stopper dessverre ikke lyden av en mygg, men hindrer i hvertfall at du blir stukket!

Jervenduk
En jervenduk er et fint tillegg til sovepose på iskalde vinterdager. De fåes i ulike typer avhengig av bruken, men hold deg unna den uten vattering til overnattingsbruk! Jerven-duker er ganske dyre. Fjellsport har også ulike varianter.

Turhåndkle
Kjekt håndkle, ofte pakket i egen mappe. Tar liten plass, suger vann bra og tørker fort.

Hodepute
En oppblåsbar hodepute er lurt for dem som ikke har hodepute innebygget i soveposen. Tar ekstremt lite plass og veier nær null.